Flytte til Sveits

Fakta om Sveits

Hvorfor nordmenn flytter til Sveits

Oppfyller du kravene for oppholdstillatelse?

Sveits er ikke medlem av EU eller EØS, men landet har likevel flere bilaterale avtaler som åpner dørene for nordmenn som ønsker å bosette seg der. Som norsk statsborger kan du søke oppholdstillatelse i Sveits av ulike grunner, blant annet arbeid, studier, pensjon eller etablering av egen virksomhet. Disse avtalene gjør det mulig å oppholde seg i landet over tid, så lenge du oppfyller de økonomiske og juridiske kravene som gjelder for den aktuelle oppholdstypen.

Det er viktig å merke seg at ikke alle aktiviteter i Sveits krever oppholdstillatelse. Du kan for eksempel åpne bankkonto, investere i eiendom eller kjøpe en feriebolig uten å være bosatt i landet. Slike handlinger kan likevel være underlagt krav om dokumentasjon på inntekter eller minimumsbeløp på konto, spesielt når det gjelder større investeringer.

Mange som vurderer å flytte til Sveits, gjør det også av økonomiske årsaker – enten for å etablere et selskap, nyte fordelene ved et stabilt skattesystem eller sikre en komfortabel livsstil. For personer med betydelig formue finnes det egne ordninger, og Sveits er særlig kjent for å tiltrekke seg velstående individer fra hele verden.

Når det gjelder spørsmålet «hvor mye formue må man ha for å flytte til Sveits?», finnes det ingen nasjonal, fastsatt sum som gjelder for alle. Likevel opererer flere kantoner med et minimumskrav på rundt 5 millioner kroner for personer som søker opphold basert på formue og økonomisk selvstendighet. Dette innebærer at du må kunne dokumentere at du kan forsørge deg selv uten å måtte jobbe i Sveits, samt betale en særskilt skatt eller årlig avtalt beløp avhengig av kantonens regler.

Det betyr at veien til opphold kan variere betydelig avhengig av hvilken type tillatelse du søker, hvilken kanton du skal bo i, og hvilken livssituasjon du kommer fra. Derfor er det lurt å undersøke gjeldende regler nøye før du bestemmer deg – slik at du vet at du oppfyller kravene før du starter flytteprosessen.

Hva det koster å bo i Sveits

Å bo i Sveits er blant de dyreste levekostnadene i Europa, og prisnivået ligger generelt høyere enn i Norge. Landet scorer blant de absolutt dyreste i prisstatistikker for både bolig, mat, transport og dagligvarer, og ligger ofte 30–50 % over Norge avhengig av kategori og by.

Prisnivået

Sveits har et av Europas høyeste prisnivåer, ofte dyrere enn Norge på de fleste områder. Prisindekser viser at samlet levekostnad i Sveits er betydelig høyere enn i Norge, selv om Norge fortsatt er blant de dyreste landene i Europa.

• Bolig og leie: Svært høyt, spesielt i Zürich, Genève og Lausanne

• Dagligvarer og restauranter: Generelt dyrere enn i Norge, særlig restaurantbesøk

• Transport: Offentlig transport er effektiv, men prisene kan være høye

• Helseforsikring: Obligatorisk og en av de største månedlige utgiftspostene

Bolig og leiestandard

Boligkostnader er ofte den største utgiften for de som bor i Sveits.

• Leiepris i sentrum: Énromsleilighet i en storby kan koste opptil ca. 1 600–2 000 CHF per måned (rundt 20 000–25 000 NOK)

• Flere rom / familiebolig: For en større leilighet kan leien være over 2 800–3 000 CHF (over 35 000 NOK)

• Boligkjøp: Pris per kvadratmeter kan i populære byer som Zürich ligge rundt 10 000–17 000 CHF/m² (rundt 125 000–212 000 NOK/m²)

I sentrum av store sveitsiske byer er leien typisk betydelig høyere enn leiepriser i norske byer som Oslo og Bergen

Dagligvarer, mat og restauranter

Sveits har et generelt høyt prisnivå på matvarer og måltider:

• En enkel lunsj kan koste 25–40 CHF (ca. 290–460 NOK)

• Middag på restaurant ligger ofte rundt 50–70 CHF (580–810 NOK), og enda mer i større byer

• Priser på dagligvarer og restaurantbesøk i Sveits er i mange tilfeller dyrere enn i Norge – spesielt restaurantpriser kan være 50 % høyere enn norske nivåer

Transport

Sveits har et av Europas mest effektive transportsystemer med tog, trikk og buss, men det reflekteres også i prisene:

• En enkeltbillett i byene kan koste rundt 4–5 CHF (50–60 NOK)

• Månedskort eller rabatter finnes, men transport generelt er dyrere enn mange europeiske land

Offentlig transport er mer effektivt enn i Norge på mange strekninger, men prisene er ofte høyere sammenlignet med norske bynett

Helseforsikring og forsikringer

Helseforsikring er obligatorisk i Sveits og en viktig del av månedlige faste utgifter:

• Mange innbyggere betaler 300–500 CHF per måned for grunnforsikring per voksen, ofte mer for familier

• Dette er en relativt betydelig post i budsjettet, men gir samtidig tilgang til et av verdens ledende helsesystemer

Geografiske prisforskjeller

Prisnivået varierer mye mellom områder:

• Dyrest: Zürich, Genève og Lausanne er vanligvis de dyreste stedene å bo med høy leie og levekostnader

• Middels prisnivå: Byer som Basel og Bern er litt rimeligere, men fortsatt høyt priset

• Billigere alternativer: Mindre byer og mer landlige områder har lavere boligpriser og ofte rimeligere dagligvarer, men lønnsnivået og jobbmulighetene kan også være mindre

Sammenlign priser med Sveits og Norge

Selv om Norge er et av Europas dyreste land, ligger Sveits generelt enda høyere totalt sett:

• Samlet levekostnad i Sveits kan være cirka 30–50 % dyrere enn i Norge, avhengig av forbruksmønster

• Bolig og leie i Sveits er ofte signifikant dyrere, særlig i sentrum av store byer

• Mat og restaurantbesøk er også vanligvis dyrere i Sveits

Det betyr at selv om lønningene i Sveits gjerne er høyere enn i Norge, så følger ofte levekostnadene med – og det krever god inntekt eller planlegging for å leve komfortabelt

Sjekkliste før du flytter til Sveits

Å flytte fra Norge til Sveits innebærer en rekke praktiske, juridiske og administrative steg som må håndteres i riktig rekkefølge. Selv om Sveits er et svært strukturert og effektivt land, betyr det også at prosessen rundt innflytting, registrering og etablering er detaljert og byråkratisk. Under finner du en grundig og sammenhengende sjekkliste som guider deg gjennom hver fase – fra forberedelsene i Norge til det første året i Sveits.

3–6 måneder før flytting: planleggingsfasen

All vellykket internasjonal flytting starter med god planlegging. Dette gjelder særlig for Sveits, et land hvor regler, dokumenter og tidsfrister spiller en viktig rolle. I denne perioden bør du kartlegge hvorfor du flytter, hvilke rettigheter du har, og hvilke krav som gjelder for deg.

For mange starter prosessen med arbeid. Dersom du har fått tilbud om jobb i Sveits, bør du bruke denne tiden på å lese nøye gjennom kontrakten, forstå lønnssystemet, forsikringer, pensjonsordninger og eventuelle kantonale skatteløsninger. Har du ikke jobb før du flytter, er det ekstra viktig å sette opp en realistisk økonomisk plan som kan dekke de første månedene, da levekostnadene i Sveits ofte er høyere enn i Norge.

Parallelt bør du undersøke bostedsalternativer. Hver kanton har egne regler, skattemodeller og språk. Zürich, Genève og Zug er blant de mest populære, men også de dyreste. Dersom du ønsker en mer kostnadsbevisst start, kan du vurdere byer som Bern, St. Gallen, Luzern eller Fribourg. Du bør bruke tid på å lære om området du vurderer å bo i – og spesielt om det lokale språket, som kan være tysk, fransk eller italiensk, avhengig av kantonen.

2–3 måneder før flytting: formelle avklaringer i Norge

Når avgjørelsen er tatt og planleggingen godt i gang, går du over i en fase med formelle steg. Målet er å avklare alt som har med norsk administrasjon, trygdeordninger og skattemessig status å gjøre.

Det første du bør gjøre er å melde planlagt flytting til utlandet til Folkeregisteret. Selv om noen velger å vente til etter flytting for å melde endelig utflytting, er det lurt å gi beskjed tidlig dersom du vet at du skal bo utenfor Norge i minst seks måneder. Dette påvirker skatt, helserettigheter, kommunetilknytning og offentlig kommunikasjon.

Deretter må du kontakte NAV for å avklare din status i folketrygden. Når du flytter til Sveits for å jobbe, mister du som regel medlemskap i norsk folketrygd etter en kort periode, med mindre du søker om frivillig medlemskap. Dette varierer fra person til person, og NAV kan veilede deg om dine rettigheter og eventuelle konsekvenser for sykepenger, pensjonsopptjening og andre ytelser.

Videre bør du ta kontakt med Skatteetaten. Flytter du ut, kan du fortsatt være fullt eller delvis skattepliktig til Norge, avhengig av inntekt, eiendom og økonomiske bånd. Dersom du eier bolig i Norge, har investeringer eller mottar norsk inntekt, er dette spesielt viktig å avklare i god tid.

Til slutt bør du samle alle sentrale dokumenter du kan trenge i Sveits. Sveitsiske myndigheter er svært nøye med dokumentasjon, og originaler kreves ofte. Vurder om viktige papirer som vigselsattester, fødselsattester, adopsjonspapirer eller utdanningsbevis bør få apostillestempel, slik at de kan brukes uten tvil i Sveits.

1 måned før flytting: bolig, flyttegods og forberedelser

Når det nærmer seg flyttedatoen, går du inn i en mer praktisk fase. Nå skal mye av det som virker teoretisk plutselig bli konkret.

Først og fremst må boligforholdene avklares. Sveits har et konkurransepreget boligmarked, særlig i større byer. Når du signerer en leiekontrakt, må du ofte fremvise ID, arbeidskontrakt, noen ganger referanser og dokumentasjon på betalingsevne. Vær forberedt på å betale 1–3 måneders depositum, som ofte settes inn på en sperret konto.

Dersom du tar med flyttegods, må du utarbeide en detaljert inventarliste – en fullstendig oversikt over alt som tas med. Dette er nødvendig både for flyttebyrået og for sveitsiske tollmyndigheter. Tollskjemaet 18.44 fylles ut for å kunne ta med brukt innbo og eiendeler tollfritt som flyttegods. Husk at gjenstandene må ha vært i ditt eie en viss tid, og at de må være til personlig bruk.

Velg samtidig et sveitsisk helseforsikringsselskap du ønsker å bruke. Selv om du ikke kan tegne forsikringen før du er registrert i landet, er det en fordel å ha gjort research på forhånd. Sveits har obligatorisk helseforsikring, og du må tegne en gyldig policy innen de tre første månedene etter innflytting.

Den siste måneden er også tiden for å avslutte eller justere tjenester i Norge. Si opp strøm, bredbånd, trening, barnehage og annet du ikke tar med deg videre. Vurder også om du skal avslutte eller omstrukturere norske bankforhold; noen velger å beholde norske kontoer, mens andre samler alt i Sveits.

De første 14 dagene i Sveits – registrering og etablering

Når du kommer til Sveits, starter en streng tidsfrist: du må registrere deg i din lokale kommune – Gemeinde eller Einwohnerkontrolle – som regel innen 8–14 dager. Dette steget er helt avgjørende. Uten registrering får du ikke oppholdstillatelse, og du kan ikke tegne helseforsikring, åpne bankkonto eller få adgang til mange tjenester.

Ved registrering må du ta med pass, leiekontrakt, arbeidskontrakt og eventuelle dokumenter som gjelder familie. Kommunen vil sende informasjon videre til kantonens migrasjonskontor, som er de som utsteder oppholdstillatelsen (enten L- eller B-tillatelse).

I denne perioden bør du også åpne en sveitsisk bankkonto. Mange arbeidsgivere krever sveitsisk konto for å betale lønn. Bankene kan kreve dokumentasjon på arbeid og bosted før konto godkjennes.

Du må også ordne praktiske ting som mobilabonnement, internett, strøm og eventuelt renovasjon. Noen av disse tjenestene aktiveres automatisk via huseier, andre må du selv bestille.

De første 3 månedene: forsikringer, avgifter og daglige rutiner

I løpet av de første månedene i Sveits vil du bli kjent med landets strenge, men forutsigbare systemer. Du må tegne den obligatoriske grunnleggende helseforsikringen innen 90 dager etter ankomst. Forsikringen dekker nødvendige helsetjenester, men du må velge modell og egenandeler selv. Merk at forsikringen ofte gjelder fra ankomstdato, og du får faktura for hele perioden selv om du melder deg opp sent.

Som nyinnflyttet husholdning vil du også motta faktura fra Serafe, som administrerer den obligatoriske medielisensen for radio og TV. Dette gjelder alle husholdninger i Sveits, enten man bruker tjenestene eller ikke.

Dersom du har barn, er nå tiden inne for å registrere dem i skole eller barnehage. I Sveits starter barn ofte tidlig i skoleløpet, og systemet er godt organisert, men kan variere fra kanton til kanton.

Innen det første året: førerkort, bil og full integrering

Innen ett år etter at du har flyttet til Sveits, må du bytte inn ditt norske førerkort i et sveitsisk førerkort. Dette er en lovpålagt prosess, og etter fristen kan du miste retten til å kjøre eller måtte ta førerprøven på nytt.

Har du importert en bil, må denne inspiseres og registreres i Sveits innen samme tidsperiode. Sveits har strenge krav til kjøretøy, forsikring og avgassutslipp, og mange biler må gjennom en teknisk kontroll (MFK).

Det første året er også tiden hvor du virkelig går fra å være ny i landet til å bli etablert. Du vil bli mer kjent med lokale normer, språket og det administrative systemet. Mange velger å melde seg på språkkurs, både for integrering og for bedre karrieremuligheter. Du bør også gjennomgå forsikringsbehovene dine på nytt og vurdere om du ønsker privat pensjonssparing, innboforsikring eller ansvarsforsikring – noe som er svært vanlig i Sveits.